Er du usikker på hvilket surfebrett som passer deg og din surfestil best? Da er dette guiden for deg! Her er alt du trenger å vite når du skal kjøpe et nytt surfebrett, uansett om det er ditt aller første eller det siste tilskuddet til samlingen.
Hvordan vet man hvilket surfebrett som passer en best? I denne guiden går vi gjennom alt du trenger å vite for å finne det perfekte surfebrettet for deg, uansett om du er nybegynner og skal kjøpe ditt første brett eller om du er en mer erfaren surfer som ønsker å utvide samlingen din og kanskje prøve noe nytt.
Markedet er fullt av surfebrett i alle forskjellige størrelser og former, så det er ikke rart at det kan føles overveldende å finne det rette, spesielt hvis det er første gangen du kjøper et brett. Men hvis du vet hva du skal se etter og hvilke spørsmål du skal stille deg selv, blir det både morsommere og lettere å finne det rette brettet. Vi hjelper deg med å forstå surfebrettets størrelse og volum, hvilke typer surfebrett du kan velge mellom og alt annet nyttig, slik at du finner riktig brett for din stil og ditt surfenivå.
Hva trenger du å vite når du skal kjøpe et surfebrett?
I denne guiden går vi gjennom alt du trenger å vite for å finne ditt perfekte brett.
Innhold:
- Hva er ditt surfenivå?
- Hva er din surfestil?
- Hvor god kondisjon har du?
- Surfebrettets størrelse og volum
- Surfebrettets tail
- Surfebrettets rails
- Surfebrettets nose
- Finner og finnesystem
- Viktige deler av surfebrettet
- Kos deg med det nye brettet!
Ditt surfenivå: Hvor erfaren er du som surfer?
Først og fremst er det lurt å vite omtrent hvilket nivå du surfer på. Det vil hjelpe deg med å finne det beste brettet for deg. Dessverre er ikke alle surfenivåer satt i stein, og det er ingen universell definisjon av nivåene, men vanligvis deles det inn i nybegynner, middels eller avansert. Hvilket av de tre nivåene føler du gjelder for deg? Prøv å legge egoet til side, hvis du kjøper et brett som er for vanskelig for deg å surfe med, vil det bli vanskelig å utvikle seg og det kan bli unødvendig kjedelig og irriterende. Eller verre, brettet ender opp med å bli stående i garasjen å samle støv. Her er en rask gjennomgang av de ulike nivåene:
Nybegynnere
Hvis surfing er helt nytt for deg, eller hvis du bare har stått på et brett noen få ganger, passer det best med et nybegynnerbrett. Som nybegynner bruker du mesteparten av tiden din på å øve deg å surfe bølger i hvitvannet og du trenger da et brett med mye stabilitet og volum. Mye volum gjør det lettere for deg å padle ut og å balansere når du reiser deg opp på surfebrettet. Skumbrett er å foretrekke når man lærer seg å surfe.
Dette nivået passer for deg som:
- Aldri surfet eller bare prøvd et par ganger
- Nettopp blitt introdusert til surfing
Surfere på middels nivå
Denne mellomkategorien er kanskje den vanskeligste å definere, ettersom det er veldig subjektivt hvem som passer inn på et mellomnivå. Ofte tenker man at en surfer på dette nivået skal kunne padle ut til lineupen og fange grønne bølger. Du har et større utvalg av brett å velge mellom på dette nivået sammenlignet med nybegynnere, avhengig av hvilken stil du surfer. Når det gjelder volum, kan du bruke et surfebrett med middels volum hvis du vil, volumet er din venn, så sørg for at brettet har nok.
Dette nivået passer for deg som:
- Kan surfe på grønne, ubrutte bølger
- Føler deg ganske trygg på å reise deg opp
- Har begynt å gjøre dine første topp- og bunnsvinger
Avanserte surfere
Dette nivået passer for deg som er komfortabel med å surfe i alle ulike bølger og forhold. Du føler at du har kontroll over surfebrettet ditt, og du kan gjøre forskjellige manøvrer. På dette nivået er det bølgestørrelsen, dine personlige preferanser og surfeforholdene som påvirker hvilket brett du bør velge.
Dette nivået passer for deg som:
- Føler deg komfortabel i de fleste typer bølger
- Kan gjøre duckdives
- Kan gjøre mer avanserte manøvrer som roundhouse cutbacks, re-entries and floaters
Psst! Hvis du ikke vet hvilket nivå som er riktig for deg, er et godt råd å ta med deg en erfaren venn eller en surfecoach til stranden og be dem se deg fange noen bølger for å si sin mening om hvilket nivå som er riktig for deg.
Din surfestil: Hvilken type bølge passer deg?
Er du en mer avslappet cruiser som ønsker å surfe små, lange bølger på et longboard eller vil du fange større og raskere bølger med et shortboard? Eller kanskje noe midt imellom? Ulike typer surfebrett tjener ulike formål, noe som bør tas hensyn til når du skal velge brett. La oss ta en nærmere titt på vårt utvalg av forskjellige surfebrett og deres egenskaper.
Formen på surfebrettet: Hvilken type passer deg best?
Formen på surfebrettet avgjør hvilken stil du kan surfe med det og det bør matche dine behov. Dessverre finnes det ikke et brett som passer perfekt for alle bølger og stiler, så her må et kompromiss til. Hvis du vil surfe ulike typer bølger, kan det være en god ide å bygge opp en quiver med litt forskjellige brett.
Her er noen av de mest populære surfebrettene på markedet:
Shortboards
Et shortboard er et surfebrett for de mer avanserte surferne som vil ha et godt ytelses brett med topp manøvrerbarhet. Disse brettene har en spiss nese, skarpe rails og lavt volum. Mangelen på volum gjør brettet vanskeligere å padle med, og det er også vanskeligere å fange bølger på enn med et større brett. Kraftige og rene forhold er perfekt for shortboards.
Hybrid
En hybrid er, som navnet avslører, et surfebrett som har hentet fordeler fra de ulike brettene og slått dem sammen. Hybriden har en litt fyldigere form enn et shortboard, noe som gjør det enklere å padle. Hybriden er det nærmeste vi kommer et allround surfebrett, og det er et utmerket valg for en avansert surfer som ønsker å leke seg i de mindre bølgene.
Groveler
En groveler har vanligvis en mye bredere nese og tail enn et shortboard og har en flatere rocker, noe som gjør det lettere å fange bølger med en groveler enn et shortboard. På den andre siden er en groveler mye vanskeligere å fange bølger med enn et funboard eller longboard. Groverlers kommer i mange ulike former og vanligvis er størrelsen et sted mellom 4-6 fot (ligner shortboards). Brettet har god manøvrerbarhet og stabilitet samtidig som det er superraskt. Det er et flott brett for de litt mer avanserte surferne som vil ha det gøy i mindre bølger, eller for middels surfere som ikke er helt klare for et shortboard enda. Man kan si at grovelers er det mest nybegynnervennlige ytelsesbrettet og kan derfor være et godt steg videre etter å ha surfet på et fun-shape brett.
Longboard
Longboards brukes av surfere på middels nivå, så vel som mer avanserte surfere og er svært godt egnet for mildere forhold og mindre bølger. Longboards er ofte mellom 8-11 fot, har en avrundet nese og er et godt valg hvis du vil surfe hele året. Brettet gir god stabilitet og flyt. På grunn av brettets størrelse er det vanskeligere å styre og dermed ikke laget for raske og kraftige svinger, i stedet handler det om å gliiiiii. Ta deg god tid og nyt av å cruise gjennom lineupen. Padling, derimot, er mye lettere på et longboard enn på et mindre brett, og du har mye stabilitet.
Softboard/softtop
Som nybegynner er softtops din beste venn. En softtop har masse volum som gjør at du kan øve deg på det grunnleggende samtidig som du enkelt kan holde balansen, padle uten å bli utmattet og gjøre en pop-up med mer enkelthet enn på et mindre brett. Softboards gir deg mer kontroll og stabilitet og gjør det enkelt for deg å fange bølger i det hvite vannet.
Midlength
Et midlength surfebrett er vanligvis mellom 7-8 fot, så de er verken på den minste eller største siden. Midlength-brett gir mer frihet enn longboards og mer stabilitet enn shortboards. Disse brettene har et godt kompromiss mellom manøvrerbarhet og hvor lett du kan fange bølger på dem. De fungerer utmerket bra i små og mellomstore bølger. Surfere på middels nivå som trapper ned fra større brett liker vanligvis manøvrerbarheten til et midlength. Mer erfarne surfere som er på jakt etter lengre svinger og lekne økter er også fans av dette brettet.
Minimal/funboard
Funboards, eller fun-shape surfebrett, er et godt valg for de som ønsker å gå fra et longboard til et mindre brett som er lettere å svinge. Et funboard kan beskrives som en krysning mellom et longboard og et shortboard, utstyrt med stabiliteten til longboardet og shortboardets manøvrerbarhet. Det er et flott brett for surfere på middels nivå i små og mellomstore bølger. Det er vanligvis ca 6-8 fot langt med en rund form.
Kondisjonen din: Hvor komfortabel er du i vannet?
Surfing er en fysisk utfordrende aktivitet som krever mye av surferen når det gjelder styrke og utholdenhet. Hvis surfing er nytt for deg og kondisjonsnivået ditt ikke er det beste, bør du vurdere å bruke et brett med mer volum for å gjøre det enklere for deg å padle. Etter hvert som du blir sterkere og mer komfortabel i vannet, kan du gå videre til et mindre surfebrett.
Surfebrettets størrelse og volum
Surfenivå, surfestil og kondisjonsnivå er tre av nøkkelfaktorene som avgjør hvilken størrelse og hvilket volum du bør ha på surfebrettet ditt. Din høyde og vekt er ytterligere to viktige faktorer. Størrelsen på surfebrettet måles i fot og tommer. Volumet måles i liter og bestemmes av tykkelsen, lengden og bredden på surfebrettet.
Beregn surfebrettets volum
For å beregne volumet på surfebrettet, multipliseres brettets lengde, bredde og tykkelse. Disse beregningene er vanskelige og gjøres derfor ofte av shapere ved hjelp av datasimuleringer. Volumet avgjør brettets effektivitet for å padle, hastighet og stabilitet.
Dette er hvordan informasjonen på et surfebrett vanligvis ser ut: 6’2» x 21 ½ x 2 ¾» – 32,1L, noe som betyr at brettet (en fish i dette tilfellet) er 6 fot og 2 tommer langt, 21 1/2 tommer bredt, 2 3/4 tommer tykt med et volum på 32,1 liter.
Surfebrettets tail– hvilken passer best for meg?
Den bakre delen av surfebrettet kalles tail. Det finnes forskjellige typer tails som alle har sine egne egenskaper for brettets ytelse. Brettets tail er viktig for kontroll og hastighet. Noen vanlige typer tails er pin tails (vanlig for big wave-surfebrett), round tails, rounded pin tails (vanlig for longboards og high-performance shortboards), squash tail (vanlig for shortboards) og swallow tails (vanlig for fishboards). Generelt gir en bredere tail mer fart (fordi brettets rails er mer parallelle og du har mer overflate) og en smalere tail gir mer grep og kontroll.
Pin tail
Pin tails er godt egnet til big wave- surfebrett og gir kontroll og stabilitet.
Round tail
En round tail er bra for bratte og raske bølger og gir brettet mer manøvrerbarhet og fart enn en pin tail, men det gjør også at brettet blir mer ustabilt.
Rounded pin tail
Egenskapene til en rounded pin tail er en blanding av raskheten til en round tail og stabiliteten til en pin tail.
Squash tail
Denne tail-fasongen er vanlig for shortboards og har en firkantlignende form med runde hjørner. Den har en god blanding mellom fart og kontroll, noe som har gjort den til en favoritt blant de mer avanserte surferne.
Swallow tail
Denne fasongen er vanlig for fish-surfebrett og gir god fart.
Rails
Kantene på surfebrettet kalles rails. De strekker seg fra nesen på brettet helt til brettets tail, og de påvirker hvordan brettet flyter i vannet. Det finnes to forskjellige typer rails; myke rails (soft rails) og harde rails (hard rails). Navnene refererer ikke til hvor mykt eller hardt materialet er, men heller til hardheten av formen.
- Myke rails er glattere og rundere, de gir mer stabilitet og gjør det lettere å padle. Det er et passende valg for longboards.
- Harde rails er skarpere og mer firkantede i formen med hardere kanter. De egner seg når du vil gjøre raske turns og opprettholde en høyere fart. De er mindre tilgivende enn myke rails og krever mere skills av surferen.
Surfebrettets nese – hvilken form passer best for meg?
Tuppen lengst frem på surfebrettet kalles nese (nose) og formen på nesen påvirker hvordan brettet oppfører seg i vannet når det kommer til bevegelighet og flytekraft. Den er enten rund (round), spiss (pointed) eller rund og spiss (round pointed). Nesen på longboards og funboards er rund, og nesen på fishes og shortboards er spiss. En spiss nese er bedre for prestasjonssurfing, mens en rund nese er bra for å fange bølger.
Rund nese
En rund nese er bra for stabiliteten i brettet. Den gir brettets fremside mer flytekraft, noe som hjelper deg når du padler. En god form for nybegynnere.
Spiss nese
En spiss nese er vanlig for high performance-surfebrett. Det gjør det vanskeligere å paddle, men gir deg mer manøvrerbarhet. En god form for mer avanserte surferne.
Rund og spiss nese
Denne typen nese er en blanding mellom de to ovenfor og gir både stabilitet og smidighet. En god form for surfere på middelsnivå.
Finner – systemer og setups
På brettets tail finner du finneplugger hvor du skal feste finnene. Det finnes forskjellige typer finner og kroppsvekten din avgjør hvilken størrelse på finnene som passer til brettet ditt.
Kroppsvekt og størrelse på finnene
| Kroppsvekt | Fin størrelse |
| 55 kg eller mindre | Xs |
| 55 til 70 kg | s |
| 65 til 80 kg | m |
| 75 til 90 kg | l |
| 85 kg eller mer | Xl |
Kilde: Blue-tomato.com
Det finnes forskjellige typer finnesystemer å velge mellom, så sørg for at du vet hvilket system brettet ditt har før du kjøper finner. Noen vanlige er:
- FCS (Fin Control System)
- FCS 2
- Futures
- US Box
- Universal
Da er det på tide å velge finner! Akkurat som med finnesystemene, finnes det også flere forskjellige typer finner. De kommer i en rekke former og størrelser og er viktige for vannføring, hastighets- og brettkontroll. Her er de vanligste finnene:
Flere viktige deler av surfebrettet
Hver del av surfebrettet tjener sitt eget formål for å gi deg det beste brettet. Det finnes utallige typer brett og variasjoner av dem, men disse delene og navnene gjelder for de aller fleste:
Hoveddelene på et surfebrett (navn på engelsk)
- Nose
- Rails
- Stringer
- Deck
- Bottom
- Leash plug
- Fin and fin plugs
- Outline
- Rocker
- Tail
Rocker
Rocker er krumningen fra nose til tail; det vil si hvor mye bøying surfebrettet har når du ser på det fra siden. Rockern er viktig fordi den hjelper til med å svinge med brettet. Jo mer dramatisk kurven er, desto tregere er brettet, men en dramatisk kurve gjør også brettet lettere å manøvrere. Formen på rockern kan beskrives som bratt (steep) med en skarpere kurve eller avslappet (relaxed) med en mindre skarp kurve. En avslappet rocker er bedre egnet for flatere bølger.
Bunn
Undersiden av surfebrettet kalles bunn (bottom). Mange surfebrett er laget av en kombinasjon av forskjellige typer bunnkonturer, men hovedkategoriene er konkave (concaves), konvekse (convex) og flate (flats). Formen på undersiden av surfebrettet spiller en viktig rolle i å kontrollere hvordan vannet beveger seg og hvordan brettet presterer. De ulike bunnkonturene samhandler med bølgene på ulike måter.
- Konkav bunn: Hvis en del av surfebrettes bunn er hevet over brettets raillinje, vet du at det er en konkav bunn. Denne typen bunn gir brettet et løft, bedre gli og hjelper deg med å feste railsa til bølgen. Det finnes ulike konkave bunner, for eksempel single concave og double concave.
- Konveks bunn: Hvis en del av surfebretts bunn synker under raillinjen, har brettet en konveks bunn. Konvekse bunner er bra for stabilitet og overgangen fra rail til rail og finnes ofte på longboards. Det finnes ulike konvekse bunner, som vee og belly. De fleste moderne shortboards inneholder også litt vee etter den siste finnen, spesielt når den er dypt konkav på resten av bunnen.
- Flat bunn: Som du kanskje har gjettet, er et flatbunnet surfebrett … flatt! Den holder seg på samme nivå som railsa på brettet. Denne bunnen hjelper med å generere hastighet, men gjør ikke mye for ytelsen til brettet.
Kos deg med det nye brettet!
Nå vet du hva du skal vurdere når du kjøper et nytt surfebrett. Alt kommer ned til din surfestil og preferanser, og vi anbefaler at du velger brettet du vil ha det mest moro med, og som lar deg fange flest bølger. God surfing!
